Jeg lot hånda mi gli oppover låret ditt, du var så glatt og myk.
Jeg skjønte ikke helt hvorfor hun satt på stolen ved midtgangen, mens hele rekka innenfor var ledig. Hun reiste seg med et lite smil da jeg signaliserte at jeg ville ha en av de ledige plassene. Først da seminaret begynte forstod jeg hvorfor hun satt ved midtgangen. Hun skulle holde et av hovedinnleggene. Jeg hadde jo sett at hun var pen, men da hun reiste seg og gikk mot talerstolen, så jeg at hele salen av mannfolk fulgte hvert steg hun tok. Og ikke uten grunn. Hun var en åpenbaring. Bakfra var vi jo mest konsentrert om den sexy rompa, men så snudde hun seg mot salen. Det gikk nesten et gisp gjennom forsamlingen. Der stod hun med langt lyst, krøllete hår, gnistrende blå øyne og en kropp slik alle menn elsker og alle kvinner misunner henne. Og så brystene – store, duvende – slike som Bjørn Eidsvåg synger om og som han og alle andre gamle griser elsker!
